Den perfekte kombinasjonen av fagmiljø og friluftsliv

Det måtte bare bli sånn. Ole Reidar, med det velklingende etternavnet Rødberg, måtte jo bare flytte tilbake til Hjembygda. Med et hjerte for jakt og fiske, og en jobb på Uvdal Maskinfabrikk som passer ham perfekt, har han nå landet akkurat der han skal være – i hjertet av Nore og Uvdal. 

Ole Reidar er født og oppvokst på Rødberg, og har alltid følt tilhørighet hit. Likevel har han levd et omflakkende liv i mange år, og har vært mye andre steder. Nå blir det en endring på det. En kombinasjon av timing, livsstilsendringer og en raus samboer var det som skulle til. Her skal han etter hvert bli pensjonist og leve det gode liv på småbruket sitt.

Ole Reidar Rødberg, ansatt hos UMF.

Nye muligheter rundt hver sving

Heldigvis ligger pensjonisttilværelsen enda langt fram i tid, for Ole Reidar har mye han vil utrette. Han skal gi maskinparken på UMF toppservice, felle elger og annet vilt, nyte naturen, oppvarte samboeren og pusse opp småbruket. Men han skal gjøre alt dette med ro i sjelen og en god magefølelse. Han har tatt et valg om å være mer til stede i sitt eget liv

For noen år siden fikk jeg hjerteinfarkt. Det hadde blitt for mange burgere og for mye jobbing til alle døgnets tider. Det ble en realitysjekk for meg. Jeg lærte meg å lytte mer til hva kroppen forteller og ble bevisst at jeg ville ha kvalitet på livet.

Ole Reidar, nybalansert. 

UMF fikk et tips om den dyktige serviceteknikeren, og tok en liten prat med ham. Ballen begynte fort å rulle, og plutselig hadde Ole Reidar mulighet til å bytte jobb. Da samboeren attpåtil sa «Er det dette du vil, så får vi til det», var det bare grønne lys å skue. 

-Man vet heldigvis aldri hva som venter rundt neste sving. Det hadde vært kjedelig og forutsigbart, smiler han.

Ja-miljøet på UMF

Ole Reidar Rødberg, ansatt hos UMF.

Nå er Ole Reidar allerede godt i gang med arbeidsoppgaver på UMF. Han passer på maskinparken, og sørger for kortreist kompetanse. Det føles trygt og godt å få bruke faget han har drevet med siden lærlingtida. Samtidig har han fått noen oppgaver som er nye for ham. Det passer ham perfekt:

-Hverdagen er variert. Jeg er som en potet, og brukes der jeg trengs. Det føles fint!

Han har en nysgjerrig personlighet, og har alltid hatt et ønske om å lære mer og forstå enda bedre hvordan ting henger sammen. Sånn sett glir han rett inn i kulturen på UMF: 

Her er det et ja-miljø! Her er innstillingen at den som vil, får det til og kan! UMF er innovative og har evne til å tilpasse seg. 

Ole Reidar, UMF-entusiast.

Selv om han er den sist ansatte, ser det ut til at han allerede  har opplevd UMFs verdier i praksis: kvalitet, pålitelighet, integritet, smidighet og fleksibilitet. De innebærer blant annet at man hele tiden er på søken etter mer kunnskap. Er det noe man ikke kan, er man sulten på å lære seg det. Det passer Ole Reidar perfekt, og han tror akkurat denne innstillingen har vært viktig for at UMF har overlevd, til tross for plasseringen utenfor sentrale strøk.

Ole Reidar Rødberg, ansatt hos UMF.

Fra byens støy til jaktens stille ro

Nettopp dette med å være utenfor sentrale strøk, er noe av det som appellerer aller mest til Ole Reidar med livet i Hjembygda: 

Jeg har aldri likt bylivet. Det er for mye lyd, støy og volum. Jeg liker mye bedre å sitte i skogen og lytte til stillheten. Selv om det  aldri er helt stille der heller.

Ole Reidar, villmarksvenn. 

Helst går han der andre ikke går, utenfor turløypene. Og aller best trives han når det er jaktsesong. Han er lidenskapelig opptatt av jakt og fiske. Når høstfargene preger landskapet ser ikke samboeren mye til ham.  Men hun er tålmodig og lar ham stikke til skogs.

Han har vært med faren på jakt helt siden han var liten, og allerede da han var fem år fikk han en elghund av bestefaren. Men det var ikke før han var ferdig med ungdomsårene at jegeren virkelig våknet i ham. Han fant en ny ro, og plutselig var det lite som kunne slå følelsen av å sitte stille på post og vente. 

Den første elghunden ble etterfulgt av flere hunder. Ikke alle har vært jakthunder, men det har krevd mye oppfølging. Han har blant annet brukt mye tid på å trene opp hunder fysisk før jakt og ned igjen etterpå. Det er tydelig at jakt ikke bare er en hobby, men en altoppslukende livsstil. 

-Resten av året foregår jakta inne i hodet, smiler Ole Reidar, mens han tydelig drømmer seg bort.

En ærlig livsinnstilling

Etter mange år med pendling, faller det naturlig for Ole Reidar å sammenligne by og land: 

-Det er store forskjeller i tempo, både på jobb og i fritiden. Man har mer ro her, og er litt mer laidback.

Ikke minst mener han at livet i Hjembygda er mindre overfladisk. Folk tar ting som det kommer, og gidder ikke å bruke penger på ting de ikke trenger for å imponere folk de ikke kjenner. Denne livsinnstillingen finner han igjen på fabrikken.

-Det er kort vei mellom alle som jobber her. Bjørn (Managing Director) tar seg en runde i fabrikken et par ganger daglig og slår av en prat med de ansatte. Det skaper samhold, forklarer Ole Reidar.

Han beskriver UMF som en arbeidsplass der alle dører står åpne, og alle prater med hverandre. Det er lett å kommunisere, og det er lav terskel for å spøke og tulle. Alle bidrar til å gjøre arbeidsdagene triveligere for hverandre. Ole Reidar har glidd rett inn i kulturen på UMF.

Veien til trygghet og tilhørighet

Han har landet i Hjembygda, men ønsker at enda flere skal finne veien hit. Han mener kommunen må være en pådriver og finne kreative bistandsordninger som gjør at unge i startfasen vil etablere seg her. Han tror et nøkkelord i denne sammenhengen vil være trygghet

-De som vurderer å velge kommunen må være sikre på at det er et trygt valg for framtida. 

Samtidig mener han det er avgjørende at vi får innbyggere i alle aldersgrupper:

Vi trenger alle slags folk for å få et rikt samfunn. Alle variabler er viktige! 

Ole Reidar, mangfoldsentusiast. 

Ole Reidar Rødberg, ansatt hos UMF.

Et inkluderende jaktmiljø

Ole Reidar mener det skjer mye bra i kommunen for tida, og at det blir et stadig mer attraktivt samfunn å leve i. Spesielt vil han trekke fram mekkeverksted med Ronny Andersen, som har vist seg å være en kjempesuksess. Men kanskje er det rom for enda mer?

-Jeg savner et introduksjonskurs for ungdom som har tatt jegerprøva, en slags opplæringsjakt, forklarer han. 

Han ser for seg at erfarne jegere tar med seg en liten gruppe ungdommer som er nysgjerrige på å teste ut jakt. De kan få låne utstyr og få veiledning i å ta avgjørelser i feltet. Kanskje kan et slikt kurs også utvides til voksne og innvandrere uten jakttradisjoner. Da gjøres jakt tilgjengelig for alle som er interessert, og alle føler seg trygge og velkomne. Kanskje kan hans lidenskap for jakt etter hvert vekke interessen for jakt for flere hjembygdinger?

Reisen hjem

Mannen med det velklingende etternavnet har tatt mange store livsvalg i det siste. Men det har vært enkle valg. Han sa farvel til pendlingen og nattevaktene, og fant i stedet kvalitetstid og et stimulerende fagmiljø på UMF. Livet i byen ble byttet ut med oppussing av småbruk og nærhet til naturen. Og han valgte å måle kvaliteten på livet i opplevelser i stedet for i penger. Summen av alle valgene har ført ham til et sted han kan kalle hjemme. Hjembygda.

Ole Reidar er født og oppvokst på Rødberg, og har alltid følt tilhørighet hit. Likevel har han levd et omflakkende liv i mange år, og har vært mye andre steder. Nå blir det en endring på det. En kombinasjon av timing, livsstilsendringer og en raus samboer var det som skulle til. Her skal han etter hvert bli pensjonist og leve det gode liv på småbruket sitt.